KRÅKSTAD KIRKE

11g2kr-krk5.gif

 

Middelalderkirker er plassert på gamle kultsteder. Kirkestedet var sentral i bygda. Kråkstad ble hovedsognet etter reformasjonen, med kirken og prestegården som geistlig og kulturelt sentrum. Kirken er en av landets eldste, bygd på 1100-tallet (i tiden 1100 - 1250) og ble innviet på St. Paulusdagen den 29. januar; - viet til apostlene Paulus og Peter. Skipet er nær kvadratisk og koret ganske smalt. Murene ca 1,3 meter tykke. Senere fikk kirken takryttere. Den første kirken besto av bare kor og skip, og var uten tårn og uten vinduer, - kun en liten lysåpning, en glugge mot syd. Det var ikke stoler i kirken, og bare mørke jordgulvet. Kvinnesiden var mot nord. Kvinnene skulle beskytte mannen mot troll og onde makter som alltid kom nordfra.
I 1675 ble det rapportert om behov for en oppussing. Murene hadde begynt å revne og det var ikke ufarlig å gå over gulvet. Dessuten hadde kirken hatt besøk av innbruddstyver som hadde ødelagt døren inn til koret og brukket opp kollektbøssen.
I 1692 ble det igjen gjort store forandringer. Det ble lagt nytt tak i koret og vinduene ble utvidet slik at mer dagslys kunne komme inn slik at de nye salmebøkene kunne gjøre nytte.
I 1706 fikk kirken nytt utvendig tak og et nytt tårn som var plassert midt på taket.
Så i 1723 ble kirken og tilhørende eiendom solgt til major Hansteen. Gamle nedtegninger tyder på at majoren ikke var særlig interessert i kirkebygget og det ble rapportert i 1731 at kirken nå mangler tårn.
I 1764 er det Ole Guttormsen Nordbø som eier kirken og han tar oppgaven mer alvorlig og holder kirken i forsvarlig stand i henhold til prost Hørbye.
4. mai 1801 kl. 16.00 slår lynet ned i Kråkstad kirke. Brannen er ikke til å stoppe og den fortærer største delen av bygget. Kirkeeieren Svend Syversen Midsem, er ingen rik mann og det blir sendt brev til biskopen om økonomisk hjelp til å bygge kirken opp igjen. Fordi kirkeeieren var en fattig mann, ble det samlet inn kollekt over det "sønnenfjelske distrikt" slikt at kirken ble bygd opp igjen på de gamle murene. Den 7. november 1802 holdes det gudstjeneste i Kråkstad kirke igjen. Bygningen hadde da gjennomgått en god del forandringer og ble mer lik kirken slik vi kjenner den i dag. Nye kirkeklokker ble også støpt samme året. Et andelslag av bønder i nabolaget sto for dette.
I 1880 var det igjen tid for større reparasjoner. Bland annet ble våpenhuset revet og et nytt tårnhus ble bygget i dets sted.
Kråkstad kirke er en av to sognekirker. Etter reformasjonen i 1537 ble den hovedkirke.  

 

 

Da kommunen overtok kirken i 1882, ble det igjen endringer og restaurering. Inventaret var skiftet ut og kirken fikk et tårn etter modell av Såner kirke (som brant ned i 1996). En noe mindre omfattende restaurering ble gjennomført i 1929 - 1930. Da fikk kirken nye glassmalerier i vinduene i skip og kor, laget av Per Vigeland. Maleriene er gitt som en gave fra Laura Brække rundt 1950. Den gamle og enkle døpefonten i kleberstein er fra middelalderen og står nå i Siggerud kapell. Den ble noe skadet under brannen i 1801, men er omhyggelig restaurert og pusset opp ved hjelp av kulturmidler. Døpefonten i Kråkstad kirke er i granitt og av nyere dato, gitt i gave for ca 100 år siden. I taket henger en modell av skipet "Edle". Modellen er ca 100 år gammel, og ble gitt til kirken av Knut Vårli i 1980. Alterbildet viser døperen Johannes som døper Jesus. Rundt talerstolen er det malerier som viser de fire evangelistene Matteus, Markus, Lukas og Johannes. Kirken har ca 200 sitteplasser.
Kråkstad kirke har endelig fått et nytt orgel (2001). Orgelet har kostet 1,7 millioner kroner, og en stor del av dette har menigheten selv samlet sammen. I tillegg har kirken blitt pusset opp utvendig og fremstår nå hvit og fin - så god som ny.

 

Våpenhuset

Kirkesvalen eller tårnfoten = tilbygg til kirken hvor våpen ble plassert før man gikk inn i kirkeskipet for å overvære gudstjenesten. Dette var vanlig i kirkeparadenes tid fra 1828 og helt fram til 1847. Det våpenhuset som ble reist i 1854 og revet i 1882 danner i dag basis for Kråkstad-tårnet. I følge Martin Østlid (Kråkstad I) hadde Kråkstad kirke i katolsk tid en søndre og en vestre inngang. Han antyder sannsynligheten av den søndre inngang som mennenes og med våpenhus her på sørsiden. Først i 1713 foreligger sikre opplysninger om et våpenhus ved vestre inngang. Brannen i 1801 raserte kirken såpass at alt trevirke ble borte. Allerede året etter var gjenreisningen fullført. Det gikk bare 53 år før "svalen" ble flyttet som tilbygg til Kråkstad skole. Da kirken i 1882 var gjenstand for en hovedrestaurering, var det å rive ned igjen "svalen" som var satt opp i 1854. I dag danner den basis for tårnet som forøvrig bærer årstallet 1887. .

 

Prestegården