KRÅKSTAD PRESTEGÅRD

Inne i prestegårdshagen står en mystisk BAUTASTEIN av granitt med et innhogget kors. Den antas å være en pilegrimsstein fra tidlig kristen tid. Disse ble plassert på strategiske punkter langs pilegrimsrutene til Nidaros.
Ved folketellingen i 1801 er det registrert 21 personer på prestegården, - de fleste hørte til tjenerstaben. På husmannsplassen var det i alt 26 beboere. Prestegården i Kråkstad hadde rundt år 1880 ni husmannsplasser under seg: Smedsrud, Håbet østre og vestre, Haugen, Myra, Vollebekk nordre, søndre og vestre. I forrige århundre lå det ca 1000 mål jord til gården.
Presteboligen er en prektig embetsbolig, fredet, restaurert og vedlikeholdt under tilsyn av Riksantikvaren. 14. februar 1770 brant den gamle bygningen etter lynnedslag. Prestefamilien reddet seg så vidt ut. På slutten av 1700-tallet var Hørbye (først far så sønn) prester i Kråkstad. Hørbye fikk satt opp ny hovedbygningen i empirestil i 1771. Et typisk eksempel på den tids embetskultur på Østlandet. I peisstangen på kjøkkenet er risset inn årstallet 1771. Hovedbygningen består av to hus som er bygd sammen. Bare det ene huset har kjeller. I 1882 ble det bestemt at "overflødig eiendom" kunne selges. Det betydde i praksis husmannsplassene. I perioden fram til århundreskiftet ble disse solgt fra. Kråkstad skole og alle boligene omkring er bygd på Prestegårdens grunn. Omfattende restaureringer i årene 1985 - 1989, - blant annet nytt bindingsverk på sydveggen. En av ovnene er av myrmalm støpt ved Odalen Jernstøperi (1770). "Det blå rommet" er også kalt bisperommet (= kontoret). (Den blå fargen holder insektene borte!) Ovnen i "Det blå rommet" er fra Bærums Verk (støpt 1802). Fram til 1. verdenskrig sto det et stort hus i hagen ut mot veien.