Verver slektsgranskere -
Hun er detektiv i egen historie. Nå vil Bjørg Brynildsen og Ski slektshistorielag ha flere med på leken. Lørdag arrangerer laget åpen dag på Ski bibliotek.

Gro B. Røiland
grr@oblad.no

SKI: Laget ble stiftet høsten 2000, og har i dag 39 medlemmer fra Ski og nabokommunene. De er fra 30 til over 70. Bjørg Brynildsen fra Ski er aktiv i laget, og håper flere vil melde seg inn. Lørdagen er laget godt representert på biblioteket, klare til å verve nye medlemmer, vise vei på lesemaskiner og internetts databaser for slektsgranskere. For internett og lesemaskiner er to vesentlige hjelpemidler for detektiver i slektshistorie.

Kirkebøker.
Lesemaskinen brukes til å lese mikrofilm, forklarer Brynildsen.
Alt av kirkebøker tilbake til 1736 og frem til ca1920 finnes på mikrofilm. Noe vi ikke minst kan takke mormonere i USA for. Mormonere er pålagt å kjenne sine forfedre fire generasjoner tilbake. Som et ledd i det, har de fått mikrofotografert alle norske kirkebøker.
Nå er kirkebøkene fra Ski og Kråkstad i ferd med å overføres til data. En jobb Ski slektshistorielag har påtatt seg. Seks personer er i gang med den møysommelige jobben. Det vil lette tilgangen på opplysninger.
– Vi har gjort en del siden vi startet opp. Ett av medlemmene har også fotografert alle gravstøttene i Ski og Kråkstad for å legge det ut på internett. Vi er i ferd med å lage et enkelt medlemsblad og vi har medlemsmøter med foredrag en gang i måneden, sier Brynildsen.
Biblioteket er slektsgranskernes faste møtested i Ski. Her møtes de formelt og uformelt. Kirkebøker og bygdebøker fra hele landet og Sverige skaffes tilveie av biblioteket, som har flere lesemaskiner til slektsgranskeres disposisjon.

Besettelse.
– Drivkraften kan være nysgjerrighet, spørsmål som hvem er jeg, hvor jeg kommer fra og hva slags forhold levde slekten min under, mener Brynildsen. Selv har hun forsket på røttene sine i over 7 år.
– Jeg ble mormor. Det fikk meg til å begynne. Det satte i gang tankeprosesser om hvordan slekten har vært og hvordan det blir framover. Jeg var også så heldig å komme over noe fars onkel hadde skrevet ned fra sin barndom på Mongstad.
Brynildsen har sporet sine forfedre tilbake til 1550. Hun har funnet dem på Lindås ved Bergen, i Østfold, Sverige og Enebakk
Det optimale er å finne nok informasjon til å se mennesket bak tørre tall for fødsel, bryllup og død. Det kan finnes i bygdebøker og eller en kommentar i kirkebøkene. Domsbøker kan også romme mange spennende opplysninger.
– Du blir interessert i lokalhistorie og historie ved å holde på med slektsgransking. Det vekker nysgjerrigheten for hvordan folk levde. Når du først begynner, blir det nesten en besettelse. I faser der vi leter og finner, tenker vi nesten ikke på annet, sier Brynildsen.

Sist endret: 23. Januar 2002 15:47

Tilbake